Paulus brev til Romerene

Bibeltimene fremover vil følge en gjennomgang av Romerbrevet vers for vers
. Denne første sekvensen er en kort introduksjon av Paulus og selve romerbrevet. Alt er virkelige hendelser forankret i historien og Romerbrevet lærer oss hva Gud har gjort. Aktuelt som historie og aktuelt for mennesket i dag fordi Romerbrevet også forteller oss hva Gud gjør idag. Evangeliet er Guds kraft til frelse. Det er ved å høre Guds Ord og forstå det vi har håp om frelse. Som hedningenes apostel er det ingen som kan forklare evangeliet bedre enn Paulus. Å bygge livet på Jesu Kristi Ord og på apostlene sin lære er å bygge for evigheten.

Romerbrevet

Romerbrevet er den 6. boken, eller brevet, i det nye testamentet og er plassert etter Apostlenes Gjerninger. Når brevet er plassert fremst er det fordi det anses som det viktigste. Kronologisk er Romerbrevet det 6. av Paulus sine brev.

Paulus er forfatter av brevet. Han som ble og blir titulert som hedningenes apostel. Paulus, født i Tarsus, det som den gang var en romersk provins i Kalikia og i dag er Tyrkisk. En antar at han ble født i år 10 til 5 før Kristus. Hans far var jøde og var av Benjamins stamme. (Apgj 22,28). Paulus var oppdradd i streng fariseerisk tradisjon og han talte 3 språk. (Apgj 26,5). Arameisk, gresk og hebraisk. Vi vet at han ble undervist av rabineren Gamaliel i Jerusalem. (Apgj 22,3)
. Av yrke var han teltmaker og han var romersk borger. (Apgj 18,1-3)

Paulus sitt liv frem til hans omvendelse vet vi lite om. Han er nevnt i Apostlenes Gjerninger en gang før sitt møte med Jesus Kristus på veien til Damaskus. Han var en nidkjær forfølger av menigheten og det står i Apg. 8:1 at «Saulus var enig i drapet på Stefanus». Et drap som utløste en kraftig forfølgelse av menigheten i Jerusalem. Men Saulus gikk lenger. Han søkte å forfølge de jøde kristne også i diasporaen og ville dra til Damaskus for å forfølge de kristne der.

Steiningen av Stefanus skjedde omtrent i år 35. Paulus har vært et sted mellom 40 og 45 år da han ble møtt av Jesus Kristus (Apg
. 9). Et møte som forvandlet ham og endret livet radikalt. Han gikk fra å være en nidkjær fariseer og forfølger av menigheten til å bli hedningenes apostel. Paulus transformasjon og forandring var markant men gikk også over forholdsvis lang tid. Det skulle ta over 10 år før Paulus drog ut på sin første misjonsreise blant hedningene.

Etter omvendelsen og dåpen utført av disipelen Ananias drog Paulus til Arabia. Der var han tre år i bønn og ensomhet. Deretter drog han tilbake til Damaskus hvor han var yterligere tre år. Da la jødene en sammensvergelse mot ham for å myrde ham. Dette ble kjent og han flyktet om natten ved å bli firt ned fra bymuren i en kurv. Derfra kom han til Jerusalem. En menighet som møtte ham med skepsis. I denne perioden virket Paulus i flere år som forkynner i sine hjemmelige trakter rundt Tarsus. Dette var Paulus sin begynnende hedningmisjon.

I år 45 kalles Paulus og Barnabas til misjon. Menigheten i Jerusalem er i faste og bønn. Da taler Den Hellige Ånd og sier: «Ta ut Barnabas og Saulus for meg, så de kan gå til den oppgaven jeg har kalt dem til.» Denne kallelsen satte kursen for resten av Paulus liv og tjeneste. Han drog ut på tilsammen 3 store misjonsreiser. Den første var fra år 45 til 48 og gikk til Kypros og lilleasia (Tyrkia). Den andre var fra år 49 til 53. Den gikk til Lilleasia, Makedonia og Hellas. Den tredje misjonsreisen varte fra år 53 til 57 og gikk til Efesos, Makedonia og Hellas.

I år 57 drog han tilbake til Jerusalem. Hans tilstedeværelse frembrakte stor uro og han ble satt i fangenskap. Etter to år appellerte han sin sak til keiserens rett i Roma. I år 61 kom han til Roma. Der ble han til sin død. Hallshugget etter ordre fra keiser Nero i år 67.

Menigheten i Roma, som Paulus sitt brev er stilet til, vet vi ikke så mye om. Det antas at Paulus skrev romerbrevet mens han var i Korint på sin tredje misjonsreise. Dermed kan brevet med rimelig sikkerhet antas å være skrevet i år 57 eller 58. Paulus skriver at han «i mange år» har hatt lengsel etter besøke menigeten i Rom. Dermed forstår vi også at den må ha eksistert i mange år.

Hvem som grunnla menigheten vet vi heller ikke. Augustin opplyser at kristendommen var kommet til Rom allerede under keiser Kaligulas. Da snakker vi om år 37 til 41. Allikevel er det godt mulig menigheten i Rom var etablert enda tidligere. Det er verd å merke seg at Klaudius utviste 40 til 50.000 jøder fra Roma på grunn av «uroligheter forårsaket av Krestus» (Suetonius). Dette hendte i år 49. Etter Klaudius sin død i år 54 vendte disse tilbake. Menigheten i Rom har nok eksistert fra omtrent år 40 om vi legger inn noen år i pluss og minus.

Det er altså denne menigheten Paulus i mange år har ønsket å besøke. Han vil gi dem del i åndelige gaver og styrke dem i troen.. (Rom. 1:11) Som en foranledning introduserer Paulus seg selv og sitt evangelium.

Innfor Gud skiller ikke Romerbrevet mellom jøder og hedninger når det gjelder frelse. Alle er syndere og under Guds vrede. Ingen kan i egen kraft gjøre seg rettferdig for Gud. Tidlig kommer nøkkelordet i brevet og summeres opp i: «Den rettferdige skal leve ved tro» (Rom. 1:17). Paulus gjør oss videre grundig kjent med rettferdiggjørelsen, helliggjørelsen og Israels stilling
.

Etter den læremessige hoveddelen kommer så Paulus med formaning og rettledning for den kristne sitt liv i hverdagen. Det kristne livet er for apostelen Paulus ikke et intellektuelt spørsmål
. Det er konkret, praktisk og viser seg i et nytt liv.

Skal brevet vektes så blir det generelt fremhevet som det viktigste læremessige brevet. Det har forøvrig minst 70 henvisninger til GT og ektheten bevitnes av Klemens, Ignatius, Justin Martyn, Polykarp, Hippolyt, Markion og Muraoris kanon samt gamle syriske og latinske oversettelser. Alt dette i følge Illustrert norsk bibelleksikon.

Som kristne gjør vi klokt i å lytte til apostelen Paulus sitt ord. Løfte det opp og frem i liv og lære. Det gir en god og sikkert veiledning for den kristne som har sitt forsett i nettopp å følge Jesus Kristus.