«Hvor elskelige dine boliger er, Herre Sebaot!» Salme 84:2

6. desember 2018

Sebaot kommer av det hebraiske ordet säbä som oversetters til ulike former av skarer som hærskarenes Gud, engleskarenes Gud og stjerneskarenes Gud. I det nye testamentet blir navnet brukt som egennavn på Gud. Da står det Herre Sebaot i de eldre oversettelsene. (Rom. 9:29 og Jak. 5:4). I nyere oversettelser står det «allhærs Gud» og «Herren over hærskarene». Det vesentlige for oss lesere er å forstå betydningen av ordet Sebaot og hva det forteller om Gud.

«Hvor elskelige dine boliger er…». Dine boliger peker mot Guds bolig. Der Gud bor. Selv sier Gud ved profeten Jesaja: «Himmelen er min trone og jorden en skammel for mine føtter. Hva slags hus kan dere bygge for meg, hvilken bolig kan dere gi meg?» Jes. 66:1. Kong Salomo bygde det første tempelet for Gud i Jerusalem. Byggingen startet i år 968 f. kr. Han viste godt at et tempel ikke kan romme Gud derfor sa han: «Men hvem er i stand til å bygge et hus for ham når himmelen og himlenes himmel ikke kan romme ham?» 2. Krøniker 2:6

Selv etter å ha bygget tempelet og under innvielsesfesten ber kong Salomo og sier: «Men bor Gud virkelig på jorden hos menneskene? Se, himmelen, den høye himmel, rommer deg ikke, langt mindre dette huset som jeg har bygd!» 2. Krøniker 6:18. Han vet at Gud ikke bor i et tempel eller blant menneskene.

Ingenting på jorden kan fylle Guds fylde og vesen, men Guds herlighet kom til tempelet. Det står: «Da Salomo hadde endt sin bønn, fór det ild ned fra himmelen. Den fortærte brennofferet og slaktofrene, og Herrens herlighet fylte huset.  2 Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus fordi det var fylt av Herrens herlighet.»

«Hvor elskelige dine boliger er.» Salmisten taler om tempelets forgård og den herlighet som er der ved Guds nærvær. Det er tempelet det siktes til. Det var dette stedet Israel kunne vende seg til og søke Gud i bønn og ofringer. Så er det et men for Gud gav også en klar advarsel til kong Salomo. Vender folket seg fra Gud og Guds vei: «…da vil jeg rykke dere opp fra det landet jeg har gitt dere, og dette huset som jeg har viet til mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn. Jeg gjør det til et ordtak og et spottord blant alle folk.» Vi vet at Gud har holdt sitt ord. Historien forteller det.

Det jødiske tempelet med sine ofringer og seremonier er for alltid et avsluttet kapittel. Det hører til i det gamle testamentet. I det Johannes proklamerer: «Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd» åpenbares Guds rettferdighet og Guds frelse for alle. Jesus kalte tempelet for «min Fars hus» og han så sitt eget liv og tjeneste som sammenlignbart med tempeltjenseten. Han sa «Riv ned dette templet, og jeg skal reise det opp på tre dager.» Alle jødene trodde det var tempelet i Jerusalem han talte om men det var sitt eget legeme og oppstandelsen han siktet til.

Gud bor ikke «i templer reist av menneskehender» forkynner Paulus. Apg. 17. Så hvor er Guds nærvær og herlighet i dag? Hvor er Guds bolig idag? Fortsatt kan ikke himmelens himler romme Gud. Så hvor bor Gud? Jesaja sier det slik: «I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.» Paulus underviser korinterne og sier: «Vet dere ikke at deres legemer er et tempel for Den Hellige Ånd som er i dere, og som dere har fått av Gud?» 1. Kor. 6:19

. Ved troen på Jesus fødes vi til et nytt liv og blir et tempel for Den Hellige Ånd. Det kristne fellesskapet – menigheten bygges opp til et åndelig tempel i Gud.

Vi ser at tempelet brukes som et bilde også på mennesker og menigheten i dag. Jesu ord om at Guds rike kommer inni oss forteller oss og understreker det samme poenget
. Guds bolig er i dag blant oss mennesker. Guds rike kommer inni oss. Den Hellige Ånd bor i oss. Det er dette som er frelse og det evige liv. Kristus i oss. Bli i meg, sier Jesus, så blir jeg i dere. Da bor Herren i oss!

«Hvor elskelige dine boliger er, Herren Sebaot». Nådesøsken, våre kristne medvandrere og menighetene som er bygd opp til et tempel i ånden – hvor elskelige de er og hvor elskelig fellesskapet er! Gud er hærskarenes Gud, og menigheten er hans hærskare og bosted for hans Ånd og herlighet.

Saligheten er oss nær

Opp mitt hjerte, opp min tunge,

Opp om Jesu navn å sjunge,

Om hvor dyrebart det er!

Alt som i meg er, seg fryde

Til min Frelsers lov og pris,

Så min jubelsang kan lyde

Like inn i paradis.