Julepreik 2018

  • Skrevet av Kjetil Mæhle
  • Den 25. desember 2018

Påske og pinse er høytider vi feirer sammen med jødedommen. Feiringene har ikke samme innhold men faller stort sett på samme tid i året. Jul eller Kristus-messe (Christmas) er det bare vi kristne som feirer. Og vi feirer Jesu fødsel – at Ordet ble kjød – 24. 25. og 26. desember. Den kristne høytiden er inn mot vintersolverv og det som i førkristen tid var den hedenske jole-feiringen.

Har du litt tid til overs i julen så er det interessant å studere denne kristne julehøytiden. På hvilket tidspunkt begynte menigheten å feire Jesu fødsel? Hvorfor ble det lagt til vintersolsverv? Hvordan har kirken og menigheten feiret jul opp gjennom tidene? Hvor kommer adventstaten i fra? Juletreet – hvorfor er det her?

Det er veldig interessant å se hva vi kan finne i historien. Har den kristne julehøytiden blitt verdsliggjort og har de gamle hedenske tradisjonene sneket seg inn?

Juleevangeliet forteller oss nøkternt: «Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget.»

Det virkelig store er ikke selve fødselen. Det er unnfangelsen. Maria var med barn, ved Den Hellige Ånd. (Matt. 1:18) Det gikk bare noen dager fra engelen Gabriel hadde talt til Maria så reiste hun til Elisabeth. Da var hun alt med barn. Elisabeth bryter ut: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt.» Lukas 1:42. Barnet i magen er Marias livs frukt.

Maria var med barn, ved Den Hellige Ånd. Hvordan kan det skje? Gabriel sa det slik: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg.» Lukas 1:35. Hvordan kan vi da forstå det Gud gjorde? Det er så langt vi vet tre muligheter i dag.

1. Gud kan ha skapt et befruktet egg i Maria. Da er Gud far men Maria er da kun surrogat mor. Så det kan ikke være slik Gud gjorde det. Skriften sier «Hans mor…» og sikter til Jesus.
2. Det er hevdet og delvis dokumentert at det har vært flere jomfru-fødsler opp gjennom historien. Egget i mors liv deler seg og fosteret utvikles. I disse få tilfellene er det alltid blitt fødd en jente. Aldri en gutt. Var det dette Den Hellige Ånd gjorde? Endre litt på x og y kromosomer slik at det ble en gutt. I et slikt tilfelle ville Maria være mor men Gud kan knapt kalles far.
3. Den siste muligheten er at Gud skapte det mannlige spermie som befruktet egget i Marias mage. Da er Den Hellige Ånd far og Maria mor.

Maria er ved barn – et barn som er unnfanget ved Den Hellige Ånd.

Så går det 9 måneder og de er på vei til Betlehem. Josef må dra dit for å skrive seg inn i manntallet. Maria er med. De er trolovet og hun er høygravid. Hvor gammel er Maria? Vi vet det ikke men de fleste ser ut til å finne det rimelig å tro at hun var rundt 15 år gammel. Det var jødisk norm for trolovelse og giftermål. Josef er de litt mer usikker på men det blir sagt at han var 17 år, kanskje 18.

Det står ingenting om at Jesus ble fødd i en stall eller en hule. Det eneste som indikerer noe slikt er at Jesus ble lagt i en krybbe. Det er mest rimelig å anta at han ble fødd i en fjøslignende bygning med tak og kanskje sidevegger. Tradisjonen sier sier derimot at det var en hule og der står det i dag en kirke som er fra 300-tallet.

Selve datoen for Jesu fødsel er ikke kjent. Men det er ikke 24. desember. Skriften angir tidspunktet for Jesu fødsel kun indirekte og da kan vi lese oss frem til at Jesus ble fødd i månedsskiftet september / oktober. Det betyr ikke at det er feil å feire det 24. desember. Til og med vi flytter jo feiringen av dagen vår frem og tilbake etter som det passer for selskapeligheter.

Vi kan regne oss ut et omtrentlig tidspunkt for Jesu fødsel fordi vi vet hvilket skift Sakarias hadde da han fikk bud fra engelen om at han skulle få en sønn. Vi vet vi at Elisabet var i sjette måned i tiden for unnfangelsen av Jesus. Da går det 15 måneder fra Sakarias møtte engelen i tempelet til Jesus ble fødd. Johannes tjenestegjorde i tempelet i juni. Da kommer vi til september / oktober for Jesu fødsel. Da er det også gjetere på Betlehemsmarkene – det er det ikke i desember.

Kirkene og kristne sitt forhold og kunnskap til Maria er litt springende. Det var en som sa det godt: «Om Maria har katolikkene sagt alt for mye – og protestantene alt for lite». Da slipper vi pinsevenner litt billig unna – uten at jeg tror vi er bedre på noe vis.

Fødselen var en helt ordinær fødsel. Det er ingenting som tyder på at Maria ikke fødde som alle andre kvinner føder. Evangeliene forteller det klart men nøkternt. «Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, 7 og hun fødte sin sønn,». En helt ordinær fødsel.

Den nyfødte så også helt ordinært ut. Det var ingen glorie rundt hodet. Det lyste ikke et himmelsk lys ut av krybben. Det var og ble et helt vanlig ordinært menneskebarn. Fødd på en vanlig ordinær måte.

Samtidig som alt var ordinært og vanlig med barnet som ble fødd – så var det ekstraordinært. Barnet var unnfanget ved Den Hellige Ånd. Det er verdt å nevne det. Gud kommer aldri til å gjøre dette igjen. La en jomfru bli ved barn. Et barn unnfanget ved Den Hellige Ånd. Det er en unik hendelse. Den er verdt å feire!

Vi lever i hverdager med rutiner og gjentagelser. Det unike og ekstraordinære er hendelser som vi kanskje bare opplever en gang i livet. Jule-evangeliet er fortellingen om det unike og ekstraordinære som Gud gjorde i evighetsperspektiv. Dimensjonen av det er så mye større enn oss og vår forståelse.

Rammen som Gud skapte rundt Jesu-fødsel er også unik. Det vil ikke igjen vise seg en stjerne for vismennene i Østen. Det var den ene gangen. Englene, sangen og deres vitnesbyrd til gjeterne på Betlehemsmarkene kommer aldri igjen. Det hendte den gangen. Det er verdt å feire!

Det største av alt det store i jule-evangeliet; Gud lot sin sønn fødes inn i verden og det er en unik engangshendelse. Gud kommer aldri igjen eller enda en gang til å la noe slikt skje. Klarer vi denne julen å forstå – at Gud ble menneske! Da kan vi begynne å forstå evangeliet.

Matteus har Jesus stamtavle i sitt evangelium. Den går tilbake til Abraham. Men Jesus var før Abraham.

Lukas lar Jesus stamtavle gå helt tilbake til Adam.Og bibelen kaller Adam for Guds sønn. Den som er skapt direkte av Gud er Guds sønn. Og Jesus Kristus ble unnfanget av Den Hellige Ånd. Han er Guds sønn. Men Jesus var før Adam. Han begynte ikke sitt liv da han ble fødd inn i verden.

Evangeliet etter Johannes gjør dette klart for oss. Det står ingen stamtavle i Johannes evangeliet. Men han viser oss hvem Jesus er i prologen i kapittel en. «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» Jesus Kristus er Ordet – LOGOS. Han har alltid vært til og alltid vært hos Gud i det himmelske. Men så legger Johannes til: «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss» Joh. 1:14. Det er dette jule-evangeliet handler om.

Det var dette som skjedde i Betlehem for 2020 år siden. Det er unikt i Guds frelsesplan. LOGOS BLE KJØD OG TOK BOLIG IBLANT OSS! Johannes ord samstemmer – selvsagt – med profetordet: «Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager.» Mika 5:1

Vet du hvorfor Gud ble menneske? «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

Gud har gjort alt det han skal slik, som Han vil gjøre det – resten er opp til deg og meg!

Med ønske om en velsignet julehøytid og Guds fred!

0 Kommentarer