Virkelighetsforståelse

«Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom. 25 «Vi har sett Herren,» sa de til ham
. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og får legge fingeren i det og stikke hånden i hans side, vil jeg ikke tro.» Joh. 20:24-25

Det er et ganske markant standpunkt Tomas tar. Mange har etterhvert vitnet om at de har møtt den oppstandene Jesus og nå står de elleve samlet og forteller ham at de har sett Herren. Tomas har tatt en viljesbeslutning. Han vil ha bevis! Og for ham er bevis å legge fingeren i de naglemerkede hendene. Da kan han tro at Jesus har stått opp igjen og at han er Messias. Så mens dagene går må disiplene leve med Tomas som nekter å tro.

Det går åtte dager før Jesus viser seg for alle disiplene – også Tomas. Jesus henvender seg dirkete til den så langt fornektende disippelen. «Kom med fingeren din, og se mine hender, og kom med hånden og stikk den i min side. Vær ikke vantro, men troende!» Det er forsiktig å antyde at Tomas gjennomgår en alvorlig realitetsorientering
.

For det første møter han den oppstandene Jesus
. Og det er ikke en ånd men den legemlig oppstandne Jesus som står der midt iblant disippelflokken. Det er et fysisk legeme men med helt andre egenskaper enn det naturlige jordiske legemet. Det går gjennom stengte dører og forsvinner igjen. Det spiser og det kan tas på. Denne virkeligheten blir nå åpenbart og sann for Tomas

. Han må tro det han ser. Og det er Jesus Kristus som døde på korset som nå står levende foran ham.

For det andre så møter han den gudommelige Jesus. Jesus har absolutt fått med seg hva Tomas svarte de andre disiplene da de vitnet for ham om at de hadde sett Herren. Jesus har hørt Tomas sitt markante svar og hva som må til for at han skal være villig til å tro. Det at Jesus vet hva han har sagt forandrer nok Tomas virkelighets forståelse like mye som å se og høre den oppstandene. Gud vet!

Jesus irettesetter Tomas. Ikke hardt og slående men mildt og i sannhet. «Vær ikke vantro, men troende!» For Tomas valgte å være vantro. Han gjorde det med orden «får jeg ikke» og «vil jeg ikke». Skriften er ikke opptatt av årsaken. Det kan være Tomas var så inderlig skuffet og såret over at Jesus led korsdøden at det skapte trass og hardhet i ham
. Det er uansett spekulasjoner. Jesus befaler ham enkelt og klart å være troende.

Tomas har jo ikke noe valg. Den oppstandene Jesus står foran ham med naglemerkede hender. Han bryter ut i bekjennelsen «Min Herre og min Gud». Det er da Jesus sier de ordene som helt klart er rettet mot oss som lever idag. «Salige er de som ikke ser og likevel tror.»

Vi trenger ikke å se for å tro på evangeliet og Guds ord. Jesus beskriver denne stillingen som salig. Salighet er en sinnstilstand av glede og fred. En tilstand av lykke som kommer av troen på Guds frelse og Guds rike. Tro og hold fast på Guds ord – det er salig på jord og senere fullkommen salighet i Guds evige rike.

Vi har fred vi har trøst

Vi fra synden er løst

Det er himmel her nede på jord

Vi er utvalgt – hvor stort

Før enn verden ble gjort

Aldri faller hans kjærlighet bort