Hyrden og døren

  • Skrevet av Kjetil Mæhle
  • Den 5. mai 2019

«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til sauene gjennom døren, men klyver over et annet sted, han er en tyv og en røver.» Johannes 10:1

Jesus bruker en enkelt og kjent illustrasjon nemlig fårekveen.Ikke så kjent for oss i dag men på Jesu tid og senere var dette noe av hverdagens innhold og realiteter. Fårekveen er stedet hyrdene samlet sauene for natten. Det var en enkel mur, i mannshøyde, og i denne muren var det en åpning. Der stod vaktmannen og passet på.

«Men den som kommer inn gjennom døren, er hyrde for sauene. 3 Vaktmannen åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. 4 Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner hans stemme. 5 Men en fremmed følger de ikke; de flykter for ham, fordi de ikke kjenner stemmen til den fremmede.» 6 Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva den betydde.»

Vi vet at det er viktig å forstå Ordet. Lignelsen om såmannen lærer oss det. Det vi ikke forstår kommer fuglene og spiser opp. Eller enda verre. Det blir til forvirrende tanker. Derfor forklarer også Jesus noen av lignelsene. Denne lignelsen er krevende. Vår utfordring blir ofte å plassere oss selv i teksten. Vel, vi er ikke døren, muren, vaktmann eller hyrden. Vi er en del av flokken. Vi er sauene.

Jesu er både døren og hyrden. En hver god hyrde må gå gjennom Jesus. Da Peter fikk gjort opp sitt bitre fall der han fornektet Herren svarte Jesus: Fø mine lam. Vær hyrde for mine sauer og til sist fø mine sauer. Ligneslen setter Jesus Kristus som døren og hyrden for sauene. Han er overhyrden. Alle hyrder, som tjener Gud, må gå gjennom døren, Jesus Kristus.

Det er det ikke alle som gjør. Noen klyver heller over muren. De går utenom Jesus Kristus. De er ikke av Herrens hyrder. De kommer for å stjele, myrde og ødelegge. Altså kan det komme tyver og røvere inn i forekveen avslørt fordi de ikke går inn gjennom døren.

Det er også falske hyrder. Men sauene følger ikke dem fordi de ikke kjenner stemmen. Tvert imot så flykter de fra disse falske hyrdene. Det var dette som skjedde i Israel. Det religiøse systemet hadde sporet av fra Guds hensikt og vilje. Med religiøs autoritet hadde de et vist grep om Israel. Men folket fulgte dem ikke. Etter at Jesus hadde vekket opp Lasarus begynte presteskapet å innse at de hadde mistet grepet om folket. «Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham.» Joh. 11:48.
Fårene fulge ikke dem men Jesus.

Jesus er den gode hyrden. Sauene som han kaller ved navn og fører ut, følger Ham. Det er stort det som står her. Det er så lett å tenke at vi er en av mange og kan Hyrden kjenne oss? Ser han vårt stille og tilbaketrukne liv? Ja – hyrden kjenner oss. Han kaller sauene ved navn. Og så går det også andre veien. Sauene kjenner Hyrdens stemme og følger ham. Slik er det.

Herren er min hyrde,
jeg mangler ingen ting.
2 Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg finner hvile,
3 og gir meg ny kraft.
Han leder meg på de rette stier
for sitt navns skyld.
4 Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.
5 Du dekker bord for meg
like for øynene på mine fiender.
Du salver mitt hode med olje,
mitt beger flyter over.
6 Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg får bo i Herrens hus
gjennom lange tider.

0 Kommentarer